Bokmålsordboka
svæve 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å svæve | svæver | svævde | har svævd | svæv! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
svævd + substantiv | svævd + substantiv | den/det svævde + substantiv | svævde + substantiv | svævende |
Opphav
norrønt svæfaBetydning og bruk
få til å sove
Eksempel
- svæve ungene