Bokmålsordboka
stoltsere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stoltsere | stoltserer | stoltserte | har stoltsert | stoltser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stoltsert + substantiv | stoltsert + substantiv | den/det stoltserte + substantiv | stoltserte + substantiv | stoltserende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- hovmode seg, triumfere