Bokmålsordboka
snoke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snoke | snoker | snoka | har snoka | snok! |
| snoket | har snoket | |||
| snokte | har snokt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snoka + substantiv | snoka + substantiv | den/det snoka + substantiv | snoka + substantiv | snokende |
| snoket + substantiv | snoket + substantiv | den/det snokede + substantiv | snokede + substantiv | |
| den/det snokete + substantiv | snokete + substantiv | |||
| snokt + substantiv | snokt + substantiv | den/det snokte + substantiv | snokte + substantiv | |