Bokmålsordboka
avtalebrudd, avtalebrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et avtalebrott | avtalebrottet | avtalebrott | avtalebrottaavtalebrottene |
| et avtalebrudd | avtalebruddet | avtalebrudd | avtalebruddaavtalebruddene |
Betydning og bruk
brudd (2) på en avtale (1, 1)
Eksempel
- forsinkelsen blir sett på som et avtalebrudd;
- avtalebruddet kan havne i retten