Bokmålsordboka
kilereim, kilerem
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kilereim | kilereimen | kilereimer | kilereimene |
| en kilerem | kileremmen | kileremmer | kileremmene | |
| hunkjønn | ei/en kilereim | kilereima | kilereimer | kilereimene |
| ei/en kilerem | kileremma | kileremmer | kileremmene | |
Betydning og bruk
reim (2) med snitt som en kile (1, 1) til kraftoverføring