Bokmålsordboka
glaning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en glaning | glaningen | glaninger | glaningene |
hunkjønn | ei/en glaning | glaninga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en glaning | glaningen | glaninger | glaningene |
hunkjønn | ei/en glaning | glaninga |