Bokmålsordboka
forbitre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbitre | forbitrer | forbitra | har forbitra | forbitr!forbitre! |
| forbitret | har forbitret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forbitra + substantiv | forbitra + substantiv | den/det forbitra + substantiv | forbitra + substantiv | forbitrende |
| forbitret + substantiv | forbitret + substantiv | den/det forbitrede + substantiv | forbitrede + substantiv | |
| den/det forbitrete + substantiv | forbitrete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
Eksempel
- forbitre livet for en