Bokmålsordboka
forsure
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsure | forsurer | forsura | har forsura | forsur! |
| forsuret | har forsuret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsura + substantiv | forsura + substantiv | den/det forsura + substantiv | forsura + substantiv | forsurende |
| forsuret + substantiv | forsuret + substantiv | den/det forsurede + substantiv | forsurede + substantiv | |
| den/det forsurete + substantiv | forsurete + substantiv | |||