Bokmålsordboka
eime
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eime | eimer | eima | har eima | eim! |
| eimet | har eimet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| eima + substantiv | eima + substantiv | den/det eima + substantiv | eima + substantiv | eimende |
| eimet + substantiv | eimet + substantiv | den/det eimede + substantiv | eimede + substantiv | |
| den/det eimete + substantiv | eimete + substantiv | |||