Bokmålsordboka
hovedvitne
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hovedvitne | hovedvitnet | hovedvitner | hovedvitnahovedvitnene |
Betydning og bruk
i rettssak: viktigste vitne (1, 1);
Eksempel
- hun var hovedvitne i drapssaken