Bokmålsordboka
kronvitne
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kronvitne | kronvitnet | kronvitner | kronvitnakronvitnene |
Opphav
etter engelsk crown-witness, opprinnelig ‘vitne skaffet av staten’Betydning og bruk
viktig vitne (1, 1) i straffesak