Bokmålsordboka
feighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en feighet | feigheten | feigheter | feighetene |
| hunkjønn | ei/en feighet | feigheta | ||
Betydning og bruk
det å være feig (1);
motsatt mot (1, 2)
Eksempel
- avgjørelsen vitner om feighet