Bokmålsordboka
durakkord
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en durakkord | durakkorden | durakkorder | durakkordene |
Opphav
av dur (2Betydning og bruk
akkord med stor ters (1, 1) og ren kvint (1)
Eksempel
- langt mellom de forløsende durakkordene;
- en svulstig durakkord