Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

verb

norrønt ríða

snu eller svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar forma;
dreie (1), vende (3, 1)
Døme
- vri nøkkelen om i låsen;
- eg har vride graset av gulrota;
- ho vrei på hovudet;
- han vrei kneet ut av ledd;
- vri hendene i hjelpeløyse;
- vri opp dei våte kleda
- brukt som adjektiv:
  krokete og vridne bjørker
føre noko i ei ny retning
Døme
- vri innsatsen frå administrasjon til tenester i distrikta
gje ein forvridd framstilling av noko
Døme
- vri det til slik at hine fekk skulda;
- vri og vrengje på alt som blir sagt
i kortspel: skifte farge (etter visse reglar);
jamfør vriåttar
Døme
- han vrei til kløver

vri seg
- snu uroleg på kroppen, særleg på grunn av smerte, lei kjensle eller for å kome seg unna noko
  vri seg i smerte;
  eg låg og vrei meg utan å få sove;
  han sit og vrir seg på stolen
- freiste hardt å kome unna
  vri seg unna alle tillitsverv