Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra gresk pragmatikos ‘dyktig’ (særlig i statssaker), av pragma ‘virksomhet, gjerning’

substantiv hankjønn

språkvitenskapelig disiplin som studerer bruk av språket i konkrete situasjoner, språkbruksanalyse

substantiv hankjønn

pragmatisk handlingsmønster, politikk, tenkjemåte;

i filosofi: lære om bruk av teikn;

i språkvitskap: det å studere korleis språket blir brukt og verkar i konkrete situasjonar;