Bokmålsordboka
pragmatikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pragmatikk | pragmatikken | pragmatikker | pragmatikkene |
Betydning og bruk
- handlingsmønster eller tenkemåte styrt av hva som er praktisk og mulig
Eksempel
- la prinsippene fare og fokusere på pragmatikk
- språkvitenskapelig disiplin som studerer bruk av språket i konkrete situasjoner;