Bokmålsordboka
pragmatikk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en pragmatikk | pragmatikken | pragmatikker | pragmatikkene |
Betydning og bruk
språkvitenskapelig disiplin som studerer bruk av språket i konkrete situasjoner, språkbruksanalyse