landgang
substantiv hankjønn
Betydning og bruk
- det å gå i land fra et fartøy;det å sette i land militære tropper (på fiendtlig territorium)
Eksempel
- bli nektet landgang;
- gjøre landgang;
- de alliertes landgang i Frankrike
- bru eller trapp fra fartøy til brygge eller kai
Eksempel
- ta inn landgangen
- lang brødskive med flere slags pålegg