Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt klokkari, opprinnelig ‘den som ringer med kirkeklokka’, fra lavtysk; etter middelalderlatin

kirkelig ansatt som er prestens medhjelper

når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

substantiv hankjønn

norrønt klokkari, opphavleg ‘den som ringjer med kyrkjeklokka’, frå lågtysk etter; mellomalderlatin

kyrkjeleg tilsett som hjelper presten

når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode