Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

trolig av lavtysk keve; beslektet med kjake og kjeft

hver av de to framstående delene som avgrenser munnhulen og som tennene sitter i;
jamfør overkjeve og underkjeve
Eksempel
- få kjeven ut av ledd
flatt stykke på redskap, til å gripe eller holde fast med
Eksempel
- kjevene på en skrustikke

substantiv hankjønn

truleg av lågtysk keve; same opphav som kjake og kjeft

kvar av dei to framståande delane som avgrensar munnhola og som tennene sit i;
kjake (1);
jamfør overkjeve og underkjeve
Døme
- han fall og braut kjeven
flatt stykke på reiskap, til å gripe eller halde fast med
Døme
- kjevane på skruestikka