Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

flenge 2

verb

Opphav

norrønt flengja ‘piske’; beslektet med flå (

Betydning og bruk

rive flenge ( i;

flekke (, 1), spjære (

Faste uttrykk

flenge av
rive av med stor kraft
flenge av barken på treet;
han flenget av seg skjorta

flenge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

revnet, lang åpning;

stor rift;

Eksempel

få en flenge i pannen;
båten fikk en flenge i skroget

Nynorskordboka 2 oppslagsord

flengje 2, flenge 2

flengja, flenga

verb

Opphav

norrønt flengja ‘piske’; samanheng med flå (

Tyding og bruk

rive flengje (1, 1) i;
flekkje (2, 1), spjerre
Døme
- flengje buksa;
- flengje noko sund
drive på (hardt)
Døme
- flengje og slå gras;
- flengje på

Faste uttrykk

flengje av
rive av med stor kraft
flengje av torva;
flengje av seg kleda

flengje 1, flenge 1

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

rivna, lang opning;
stor rift;
flerre (1, 1), skur (3, 2)
Døme
- få ei flengje i buksa
avflengd flak;
flerre (1, 2)
flate eller stykke (av jord)

Fann du ordet du leita etter?