Enkelt søk |

2 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklinere

Betydning og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Eksempel
    • deklinasjon av substantiv i ulike kasus;
    • et hunkjønnsord av første deklinasjon
  2. i astronomi: vinkelavstand et himmellegeme har til himmelekvator, målt i grader
    Eksempel
    • sommersolverv er tidspunktet der sola når sin største nordlige deklinasjon
  3. vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;
    Eksempel
    • vestlig deklinasjon er når kompassnålen peker vest for den geografiske polen

Nynorskordboka 1 oppslagsord

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør deklinere

Tyding og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Døme
    • pugge deklinasjonar;
    • deklinasjon av pronomen
  2. i astronomi: vinkelavstand mellom himmelekvator og ein himmellekam, målt i grader
    Døme
    • sommarsolkverv er tidspunktet der sola når den største nordlege deklinasjonen
  3. vinkel mellom den sanne nordretninga og den retninga magnetnåla til eit kompass peikar;
    Døme
    • i Tromsø er den magnetiske deklinasjonen seks grader

Fann du ordet du leita etter?