bestemming
substantiv hokjønn
Uttale
bestemˊmingTyding og bruk
- det å bestemme;
Døme
- ta ei bestemming
- i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til eit ord som eit spesifiserande tillegg
Døme
- artiklar, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan vere bestemmingar til eit substantiv
Faste uttrykk
- dobbel bestemmingsubstantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
- ‘dette landet’ har dobbel bestemming