Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 1 oppslagsord

vakte

vakta

verb

Opphav

norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (

Tyding og bruk

halde vakt over;

passe på;

ha tilsyn med;

Døme

dei vaktar inngangen;
han vakta sauene mot farar

brukt som adjektiv:
- vaktande auge

Faste uttrykk

vakte på
halde auge med;
passe på
dei to naboane vaktar på kvarandre
vakte seg for
passe seg for;
halde seg unna;
ta seg i akt
eg må vakte meg for kva eg seier;
vakt deg for hunden!

Fann du ordet du leita etter?