Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kontant 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som kontant (

Betydning og bruk

mest i flertall: rede penger;

Eksempel

betale med kontanter

kontant 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’

Betydning og bruk

som betales med kontanter
Eksempel
- selge mot kontant betaling;
- kontant oppgjør
rask og bestemt;
fast (3), myndig (2), resolutt
Eksempel
- et kontant svar;
- være kontant
- brukt som adverb:
  slikt tull avvises kontant

Faste uttrykk

kontant på labben
med pengesedler fra hånd til hånd

Fann du ordet du leita etter?