reie 4
reia
verb
Opphav
norrønt reiða, samanheng med ride; jamfør reie (3Tyding og bruk
- gjere klar, setje i stand;lage til, stelle til, ordne
Døme
- reie skinn – preparere, lage ferdig til bruk som skinnvare;
- vere reidd for ferda;
- reie på bordet – dekkje
Døme
- reie (ut) skatt
Faste uttrykk
- reie avfå frå seg; skitne til
- reie oppordne (sengkleda i ei seng)
- reie tilbu til, førebu
- reie utbu ut, utstyre