tilgjenge
substantiv inkjekjønn
Opphav
jamfør gjenge (1Tyding og bruk
høve eller løyve til å kome til ein stad eller til å få tak i noko;
Døme
- fritt tilgjenge;
- det er ikkje tilgjenge her;
- tilgjenge forbode!
- sikre offentleg tilgjenge til informasjon