stryk
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt strykr m ‘sterk vind’; av strykeTyding og bruk
- stad i eller parti av ei elv der straumen er strid
Døme
- elva renn snøgt i fossar og stryk
- det å stryke (8) til eksamen
Døme
- det var over 20 prosent stryk til eksamen i år
Døme
- få stryk;
- gje nokon stryk