slutt 1
substantiv hankjønn
Opphav
frå lågtysk; jamfør slutteTyding og bruk
- det at ein tilstand held opp;
Døme
- dagen lid mot slutten;
- filmen hadde ein trist slutt
- siste del;
Døme
- drikke slutten av brennevinet
Faste uttrykk
- gjere/få slutt påfå til å stanse
- gjere slutt på konflikten;
- kommunikasjonen mellom partane fekk slutt på problema
- ta sluttslutte å eksistere
- pengane tok slutt;
- krigen tok slutt
- til siste sluttheilt til det ikkje er meir (tid) att;
heilt til endes- dei kjempa til siste slutt
- til sluttved enden av eit forløp;
til sist- til slutt var det ikkje meir pengar att