skank
substantiv hankjønn eller hokjønn
Opphav
norrønt skankr; samanheng med skinke (1Tyding og bruk
- lår eller lårbein, særleg på dyr
- legg, særleg på dyr
- bein (1, 4) på menneske;baklem på dyr
- knokkel av lår eller legg med kjøt på
Døme
- gni skankane godt inn med salt og pepar