Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

vrangvillig, vrangviljug, rangvillig, rangviljug

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden form
rangviljugrangviljugrangviljugerangviljuge
rangvilligrangvilligrangvilligerangvillige
vrangviljugvrangviljugvrangviljugevrangviljuge
vrangvilligvrangvilligvrangvilligevrangvillige

Tyding og bruk

  1. motvillig og vrien (2);
    Døme
    • vrangvillige folk
  2. om maskin, apparat eller liknande: som er vanskeleg å få til å verke;
    Døme
    • få liv i ei vrangvillig motorsag