Nynorskordboka
bråke 2
bråka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bråkaå bråke | bråkar | bråka | har bråka | bråk!bråka!bråke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bråka + substantiv | bråka + substantiv | den/det bråka + substantiv | bråka + substantiv | bråkande |
Opphav
samanheng med brake (2Tyding og bruk
- lage bråk (2, 1);
Døme
- skjelle ut ungar som bråkar;
- maskinen bråka fælt
- lage bråk (2, 2)
Døme
- kven vil begynne å bråke for nokre hundrelappar?