Nynorskordboka
vende 3
venda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vendaå vende | vender | vende | har vendt | vend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vend + substantiv | vendt + substantiv | den/det vende + substantiv | vende + substantiv | vendande |
Opphav
norrønt venda; samanheng med vinde (2Tyding og bruk
- leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
Døme
- vende kyrne or åkeren;
- vende høyet;
- plogen vender grastorva;
- vende skjortekragen;
- vende nasen heimover, mot nord;
- vende tommelen ned – sjå tommel
- ordtøke:
- gammal vane er vond å vende – å leggje av seg;
- vende seg til eit stort publikum – vilje nå mange;
- vende seg til styresmaktene – spørje seg føre hos, gå til;
- lykka vende seg;
- kjenne kor magen vender seg
- ta ei anna lei, snu (2, 2)
Døme
- vende heim(over), tilbake;
- vende om – òg rel:; sjå omvende
- i segling: baute
- klar til å vende!
- snu og vende på alle ting – sjå snu (2, 2)
- peike i ei viss lei
- det vender mot sjøen
- avhende, byte bort, selje
Døme
- vende noko i pengar
Faste uttrykk
- vende nokon/noko ryggenvise nokon eller noko frå seg;
halde seg borte frå nokon eller noko;
avvise, svikte- dei vende familien sin ryggen;
- ho vender partiet ryggen