Nynorskordboka
veke
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ei veke | veka | veker | vekene | 
Opphav
norrønt vika; samanheng med vike (1 og veksleTyding og bruk
- tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndagDøme- året har 52 veker;
- i neste veke;
- møtast ein gong i veka;
- bli verande veka ut
 
- tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdagDøme- vere på ferie i to veker
 
- rekkje av kvardagar i ei veke (1);Døme- femdagars veke
 
- arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei veke (1)- som etterledd i ord som
- bøneveke
- fadderveke
- helvetesveke
- juleveke
 
 
Faste uttrykk
- til vekai komande veke- det er meldt mildvêr til veka