Nynorskordboka
uvitig, uvettig, uvitug, uvettug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uvettig | uvettig | uvettige | uvettige |
| uvettug | uvettug | uvettuge | uvettuge |
| uvitig | uvitig | uvitige | uvitige |
| uvitug | uvitug | uvituge | uvituge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| uvettigare | uvettigast | uvettigaste |
| uvettugare | uvettugast | uvettugaste |
| uvitigare | uvitigast | uvitigaste |
| uvitugare | uvitugast | uvitugaste |
Tyding og bruk
- lite gjennomtenkt;
Døme
- uvitig køyring;
- stille uvitige spørsmål