Nynorskordboka
utriggar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein utriggar | utriggaren | utriggarar | utriggarane |
Opphav
etter engelsk outriggerTyding og bruk
- stong på båt med ekstra skrog som hindrar båten i å kantre;
- bår med utriggar (1)
- bom (1, 4) som går ut frå skroget eller den faste riggen på eit fartøy
- utstikkande del av bryggje til å fortøye båtar i
Døme
- båtplassen har ein utriggar