Nynorskordboka
streng 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn  | inkjekjønn | bunden form | |
| streng | strengt | strenge | strenge | 
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form  | superlativ bunden form  | 
| strengare | strengast | strengaste | 
Opphav
same opphav som strang; samanheng med streng (1Tyding og bruk
- hard (3) og nådelaus;urokkeleg, stri
Døme
- vere ei streng mor;
 - vere streng, men rettferdig;
 - få ei streng straff;
 - setje strenge krav til seg sjølv;
 - vere under strengt vakthald
 
- brukt som adverb:
- dømme nokon strengt;
 - sjå strengt på nokon
 
 
 Døme
- strenge vintrar;
 - streng kulde;
 - ta ein streng slankekur;
 - ha ei streng teneste
 
Døme
- med streng konsekvens
 
- brukt som adverb:
- halde strengt på tradisjonane;
 - her er røyking strengt forbode
 
 
Faste uttrykk
- strengt tekei røynda;
sant å seie;
eigenleg (3), faktisk (2)