Nynorskordboka
stelle 2
stella
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stellaå stelle | steller | stelte | har stelt | stell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stelt + substantiv | stelt + substantiv | den/det stelte + substantiv | stelte + substantiv | stellande |
Opphav
same opphav som stille (4Tyding og bruk
- gjere rein eller ryddig;ordne, fjelge
Døme
- stelle eit barn;
- stelle huset;
- dei steller til gjestebod
Døme
- vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
- plassere, stille (5, 1)
Faste uttrykk
- stelle det tilordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
lage vanskar- no har du verkeleg stelt det til!
- stelle seg