Nynorskordboka
spikre
spikra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spikraå spikre | spikrar | spikra | har spikra | spikr!spikra!spikre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spikra + substantiv | spikra + substantiv | den/det spikra + substantiv | spikra + substantiv | spikrande |
Opphav
av spikarTyding og bruk
- feste med spikar;slå i spikar
Døme
- spikre fast ei fjøl;
- spikre igjen ei dør;
- ho spikrar saman ei kasse;
- dei hamra og spikra
- overført tyding: fastleggje
Døme
- spikre ei avtale;
- programmet for arrangementet er spikra
Faste uttrykk
- sitje/stå som spikra
- sitje fast;
stå heilt urørleg- vindauget sat som spikra;
- ho står som spikra i døropninga
- vere festa i minnet
- opplevingane frå krigen sit som spikra