Nynorskordboka
snugge
snugga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å snuggaå snugge | snuggar | snugga | har snugga | snugg!snugga!snugge! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
snugga + substantiv | snugga + substantiv | den/det snugga + substantiv | snugga + substantiv | snuggande |
Opphav
norrønt snugga ‘snuse, trå etter’Tyding og bruk
- kome eit vinddrag, gufse (1)