Nynorskordboka
renne 4
renna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rennaå renne | renner | rende | har rent | renn! |
rente |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rend + substantiv | rent + substantiv | den/det rende + substantiv | rende + substantiv | rennande |
rent + substantiv | den/det rente + substantiv | rente + substantiv |
Opphav
norrønt rennaTyding og bruk
- fare av garde, springe, flyge, laupe
Døme
- renne sin veg;
- renne gatelangs;
- renne på dørene
- fare, røre seg (fort);
Døme
- renne i hop;
- renne på ein båt
- få til å renne (3, 1) eller strøyme;
Døme
- renne saft på ei flaske;
- renne i seg øl – drikke mykje
- la gli, gje fart, løype (4, 1)
Døme
- renne kniven i ein;
- renne hovudet mot muren;
- renne ei skute i senk;
- renne tømmer