Nynorskordboka
myndig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| myndig | myndig | myndige | myndige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| myndigare | myndigast | myndigaste |
Opphav
av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’Tyding og bruk
- som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);til sklinad frå mindreårig og umyndig
Døme
- nå myndig alder;
- ho blir myndig neste år
- som vitnar om makt og autoritet;
Døme
- tale i ein myndig tone;
- gripe inn med myndig hand;
- ein myndig leiar
- brukt som adverb:
- ho opptredde alltid myndig og bestemd