Nynorskordboka
kujonere
kujonera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kujoneraå kujonere | kujonerer | kujonerte | har kujonert | kujoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kujonert + substantiv | kujonert + substantiv | den/det kujonerte + substantiv | kujonerte + substantiv | kujonerande |
Tyding og bruk
Døme
- ikkje la seg kujonere