Nynorskordboka
hundse
hundsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hundsaå hundse | hundsar | hundsa | har hundsa | hunds!hundsa!hundse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hundsa + substantiv | hundsa + substantiv | den/det hundsa + substantiv | hundsa + substantiv | hundsande |
Opphav
av tysk hunzen ‘handsame som ein hund’Tyding og bruk
fare omsynslaust eller vanvørdsleg fram mot nokon
Døme
- bli hundsa av dei andre;
- ikkje la seg hundse