Nynorskordboka
kravle
kravla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kravlaå kravle | kravlar | kravla | har kravla | kravl!kravla!kravle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kravla + substantiv | kravla + substantiv | den/det kravla + substantiv | kravla + substantiv | kravlande |
Opphav
norrønt kraflaTyding og bruk
- ta seg fram på hender og føter;krabbe, krype;slepe seg fram
Døme
- barnet kravla etter golvet;
- kravle seg opp trappa
Døme
- det kravlar og kryr av lemen