Nynorskordboka
armere
armera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å armeraå armere | armerer | armerte | har armert | armer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| armert + substantiv | armert + substantiv | den/det armerte + substantiv | armerte + substantiv | armerande |
Uttale
armeˊreOpphav
av latin armare, av arma ‘utstyr, våpen’Tyding og bruk
- styrkje bygningsdel eller liknande med armering (2)
Døme
- armere ein kabel;
- armert betong
- i militærstell: ruste (2, 2) ut, væpne festning eller krigsfartøy;gjere mine, torpedo eller liknande i stand til å eksplodere (1)
Døme
- armere ei mine