Nynorskordboka
fagne
fagna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fagnaå fagne | fagnar | fagna | har fagna | fagn!fagna!fagne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fagna + substantiv | fagna + substantiv | den/det fagna + substantiv | fagna + substantiv | fagnande |
Opphav
norrønt fagnaTyding og bruk
- ta vel imot;
Døme
- gjesten vart vel fagna
Døme
- fagne heidersgjesten;
- fagne talen
Faste uttrykk
- fagne seggle seg;
vere glad