Nynorskordboka
duell
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein duell | duellen | duellar | duellane |
Opphav
av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’Tyding og bruk
- avtalt våpenkamp mellom to etter visse reglar
Døme
- ein duell på liv og død
- i overført tyding: tvikamp, strid (1, konkurranse (1)
Døme
- ein spennande duell;
- duellen mellom to brør