vinkel
substantiv hankjønn
Opphav
fra lavtysk; beslektet med vinke egentlig ‘bøying’Betydning og bruk
- mål for hvor mye den ene linjen må svinges om skjæringspunktet før den faller sammen med den andre;geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt
Eksempel
- like vinkel – vinkel på 180° (200g) (= rett linje);
- full vinkel – vinkel på 360° (400g);
- dørkarmen er ikke i vinkel – ikke 90°;
- skyte fra (altfor) skrå vinkel
- i overført betydning: synsvinkel
- se noe fra ulike vinkler
- redskap til å avsette, måle (rette) vinkler med;om distinksjoner for sersjanter og (vise)korporaler:
Eksempel
- få vinkler
- særlig om fotballmål:
- skuddet gikk inn oppe i vinkelen
Faste uttrykk
- konkav vinkelvinkel mindre enn 180°
- konveks vinkelvinkel større enn 180°
- rett vinkelvinkel på 90° (100g)
- spiss vinkelvinkel som er mindre enn 90°
- stump vinkelvinkel som er mellom 90° og 180°