Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

adjektiv

norrønt klókr; fra lavtysk

som har god forstand;
forstandig, klartenkt
Eksempel
- en klok person;
- hesten er et klokt dyr;
- en klok avgjørelse;
- hun har et klokt hode
- brukt som adverb:
  handle klokt
som har mye kunnskap;
lærd, kunnskapsrik, vis (2, 1)
Eksempel
- søke råd hos et klokt menneske;
- svaret gjorde meg ikke stort klokere
som har alminnelig fornuft;
normal (2, 2), vettug
Eksempel
- han kan ikke være riktig klok

bli klok på
få innsikt i;
forstå (1)
prøve å bli klok på et spill;
dem er det ikke lett å bli klok på
gjøre klokt i
være tjent med
du gjør klokt i å vente litt;
vi gjør klokt i å forvente det verste
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
en av byens kloke koner
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, forklaring eller lignende)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå