reim, rem 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
norrønt reimBetydning og bruk
- strimmel av lær eller skinn (med spenne og hull)
Eksempel
- bære noe i en reim
- som etterledd i ord som
- beltereim
- klokkereim
- skoreim
Faste uttrykk
- ha en reim av hudenha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
- kjøre det reimer og tøy kan holdegjøre noe så fort redskapen kan tåle
- skjære brede reimer av ryggenstraffe noen;
la noen betale dyrt